Valsen var den første av runddansene som kom hit til landet. Den har etter alt å dømme vokst fram fra den tyskøsterrikske folkedansslekten som kalles «Ländler». Det ble spilt og danset vals i Norge før 1800, men det tok enda noen år før valsen fant veien ut i de norske bygdene. Først rundt 1820 kommer den for fullt i de norske spellmannsmiljøene. De eldste valsene som opptrer i ulike notebøker omtales ofte i flertallsform: «Walzer». Det kommer av at valsene på den tiden gjerne var satt sammen av flere små valsestubber.
Senere inn på 1800-tallet domineres valserepertoaret av valser med to deler notert i 3/8-takt og med raske melodibevegelser. Disse dansene er stort sett identiske med engelskdansene som var enormt populære på denne tiden. Da engelskdansene gikk ut av bruk på midten av 1800-tallet, gikk flere av melodiene over til å bli valsemelodier. Det er den engelskdans-pregede valsen som gjerne blir kalt rundvals og har blitt en viktig del av spellmannsrepertoaret. Spredningen av denne valsetypen blir spesielt forbundet med de to legendariske, reisende spellmennene Karl-Fant (f. 1823?) og Fel-Jakup (1821-1876). Men også i Hedmark finner vi spor etter denne gamle valsetypen. I Sør-Odal har vi gjennom Gudbrand Bredesen fått et glimt av svært gammel valsetradisjon i Hedmark fylke.
Mot slutten av 1800-tallet møter vi en helt annen type vals. Nå er taktbenevnelsen konstant ¾-takt, og flere av valsene krever at spellmannen har grunnleggende fiolintekniske ferdigheter for å kunne mestre posisjonsspill og vanskelige passasjer.
Mye av denne musikken er melodier som har kommet fra kontinentet. Notehefter ble importert og spellmennene skrev av hverandres hefter, eller de lærte seg melodien ved hjelp av gehøret. Noe av musikken var også nykomponert musikk. Det gjelder spesielt den valsetypen som kom på slutten av 1800-tallet. Denne stilen forbindes gjerne med det vi kaller for storgardsmusikk. I Hedmark har vi mange spellmenn som representerer denne stilen, for eksempel Oluf Melvold, Hans Balstad, Lars Hollo og ikke minst Anders Sørensen som må kunne sies å ha vært med på utviklingen av den såkalte kunststilen. På mange måter kan vi si at denne sjangeren overtok noe av funksjonen til den eldre turdansmusikken.
Blant runddansene våre er det utvilsomt valsen som har fått størst betydning for folkemusikken. Valsen har stor utbredelse, og fordi den har tatt opp i seg mange stiltrekk fra den eldre slåttemusikken, har den også vært akseptert framført på kappleik. Det gjelder spesielt rundvalsene.