Folkeviser
En kan si at folkevisene på en måte avløste balladene som ble mindre populære på 1600-tallet. Folkevisene ble gjerne skrevet på bygdemål og mange bygger på historiske personer og hendelser. Ei kjent vise som er et godt eksempel på dette er visa om Håvard Hedde. Svært ofte er taktgrunnlaget i disse visene danserytmer som pols, halling og reinlender.
Bygdeviser
Med bygdeviser mener vi viser som er skrevet av bygdediktere, ofte til tradisjonelle melodier. Vi kjenner altså oftest til tekstforfatteren, men ikke komponisten. I denne gruppa finner vi også viser som er laget av landskjente forfattere, for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson. Dette er visetekster som er blitt populære blant folk, og har blitt tradert på samme måte som det gamle visematerialet. Et godt eksempel på ei slik vise fra Hedmark er visa om Svartbekken. Den forteller om henrettelsen av Kristoffer Nilsen Svartbekken i 1872 på Ekromsstormyra i Løten, den siste henrettelsen i fredstid i Norge.
Skillingsviser
Benevnelsen skillingsvise kommer av at disse visene ble trykt og solgt for en skilling eller to. Slike skillingstrykk finner vi over hele landet, også i Hedmark fylke. Svært mange av visene handlet om store begivenheter som nettopp hadde utspent seg, men også kjærlighetshistoriene var sentrale. I tillegg var det humoristiske viser, rallarviser, emigrantviser osv.