Fele

Hedmark er det den vanlige fela (fiolin) som har vært brukt. Det finnes ingen tradisjoner for hardingfelespill i fylket sjøl om enkelte spellmenn spilte hardingfele. Den vanlige fela, eller flatfele som den også blir kalt, er den samme typen som blir brukt bl.a. i symfoniorkester. Den utviklet seg fra den europeiske fidelen som hadde 3-5 strenger hvor av 1-2 fungerte som bordunstrenger (de klinger med). Den europeiske fidelen var i bruk i middelalderen, men ble avleggs på 1500-tallet da de i Italia videreutviklet den gamle fidelen og lagde feler omtrent som vi kjenner dem i dag.

Vi vet at fidelen også har vært i bruk i Norge fram til 1600-tallet før fela overtok. De tidligste glimtene vi har av felespill i Hedmark, skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Forfatteren Jakob Breda Bull fra Rendalen skriver at en spellmann fra Mømb i Øvre Rendal skal ha spilt fele rundt 1680. Likeledes skal Imsdalens første rydningsmann Brynjulf Olsen Imsdalen (født 1680) ha spilt fele.

Utover på 1700-tallet regner en med at fela har vært kjent over det meste av landet, og den har da blitt et svært populært instrument. 1800-tallet må vel kunne sies å ha vært felas storhetstid da det i hver eneste lille bygd i Hedmark fantes en rekke spellmenn. En del gjorde også felespellet til sitt levebrød – sjøl om det ikke var den tidens best betalte yrke …

I løpet av 1800-tallet opplevde Hedmark, og resten av landet, en rekke religiøse vekkelser. Innafor disse vekkelsene ble fela og felespillet sett på som svært syndig, og mange spellmenn ble derfor tvunget til å gi opp felespillet. Mot slutten av 1800-tallet kom også felas store konkurrent trekkspillet til landet, og alt dette førte til en nedgang av antall felespellmenn i fylket. Men allikevel har feletradisjonene holdt seg i hevd fram til nåtida, og det er i dag flere svært dyktige unge utøvere i fylket som helt sikkert vil føre tradisjonen videre.