Bygdedans

De dansene som går under fellesbetegnelsen bygdedanser, er de eldste danseformene i hvert distrikt. I Østerdalen kalles dansen pols, polsk (springleik i Folldal og Alvdal), mens den i Trysil og Engerdal kalles for runnom. På Hedemarken kalles dansen for springdans eller springar, mens den i sør-fylket også gjerne kalles pols eller polsdans.

Polsdansen, som sannsynligvis er opphavet til all bygdedans i Hedmark, kom trolig til Norden mot slutten av 1500-tallet og ble den første tiden først og fremst danset i de høyere sosiale lag. Da menuetten dukket opp mot slutten av 1600-tallet, mistet disse miljøene interessen for polsdansen. Men da var polsdansen etter alt å dømme allerede blitt etablert blant allmuen.

Den eldste formen for polsdans har trolig vært en sammensatt dans med en fordans i todelt (2/4) og en etterdel i tredelt (3/4) takt. Det finnes noen få kilder som forteller om denne sammensatte dansen, bl.a. Anders Heyerdahl i Aurskog i Akershus, men også fra Rendalen i Hedmark.

Jakob Breda Bull forteller flere steder at de danset gangar tidlig på 1800-tallet. Gangar er i dag en bygdedans i totakt som danses i bl.a. Setesdal og Telemark – slettes ikke i Hedmark. I bygdeboka for Rendalen omtaler Bull den eldste lokale pardansens grunnform; «Polskdansen, med dens varianter Gangar og Springar…» Olav Sæta skriver i Feleverket, bind 4 at: «dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn en sammensatt dans, med musikk i to forskjellige utforminger – en i gangar- og en i springarrytme.»

Enkelte forskere (bl.a. Olav Sæta) har i denne sammenheng trukket fram et fenomen som vi finner i dansetradisjonene i nettopp Sør-Østerdalen. Flere steder blir bygdedansene spilt svært korte, dvs. bare en gang rett gjennom. I stedet følger flere slåtter tett etter hverandre. Danserne går ikke ut av ringen mellom slåttene, men promenerer rundt på golvet til neste slått begynner. Dette kan være en etterlevning fra den eldre promenadedelen.

Bygdedansene i Hedmark kjennetegnes også med den store variasjonen som finnes. Hedmark har et stort antall bygdedanser som spesielt skiller seg fra hverandre ved den asymmetriske takten (alle taktslag er ikke like lange). I Hedmark har vi Folldalsspringleik, Alvdalsspringleik, Rendalspolsk, runnom, pols fra Østerdalen, Stor-Elvdalspolsk, Elverumspols, Finnskogpols og Åmotpols. Innafor disse gruppene finnes det også varianter – omtrent like mange som det finnes dansere. Bygdedansen gir som vi skjønner stort rom for individuell forming av dansen, sjølsagt innafor de rammer som finnes.