Masurkaen vokste også fram i Paris på 1840-tallet. En mengde polske flyktninger kom dit etter Warsawa-opprøret i 1830 og ble møtt med stor sympati. Det var også stor interesse for dansene deres, bl.a. masurkaen, som vi kan kalle en polsk bygdedanstype. Navnet skriver seg fra Mazur, som er et landområde i Polen.
Ut fra den dansen polakkene hadde med seg vokste det fram to typer: polkamasurka, som betyr polka danset i masurkastil, og varsovienne, som betyr ei kvinne fra Warsawa. Det var særlig polkamasurkaen som ble populær, spesielt på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. I Hedmark var det bare i Nord-Østerdalen at denne varianten ble populær.
I resten av Hedmark og på Østlandet regner vi med at den populære polkamasurkaen smeltet sammen med noen av de bygdedanstypene som fantes. Dette resulterte i at vi fikk en dans vi i dag kaller Østlandsk masurka. Den ble umåtelig populær, og blir av mange kalt Hedemarkens bygdedans. I og med at polkamasurkaen blandet seg med bygdedansene har vi en rekke varianter av den østlandske masurkaen i dag.