Klarinetten har i Hedmark, som i resten av landet vært et mye brukt tradisjonsinstrument. Klarinetten ble lansert i Norge rundt 1750 først og fremst som et instrument knyttet til militærmusikerne. Men det ble raskt et meget populært instrument også blant stadsmusikantene som hadde i oppgave å sørge for musikken rundt om i bygdene. Går vi litt utenfor Hedmarks grense, til Skedsmo, kan vi lese at den 24. november 1783 ble Gulbrand Gaustad ansatt som musikkforpakter. Han fikk jobben til fordel for Torgeir Nitteberg, fordi «han ikke selv spiller i Værtskaber og ei kan blæse paa Clarinet, som Almuen især vil have til deres Fornøielser…»
Senere i historien finner vi også klarinettspillere igjen blant dansemusikere, bl.a. Peder Andersen Strøm (1819-1901) fra Sør-Odal som det finnes noen dansemelodier etter.
Østerdalsklarinetten
På Glomdalsmuseet i Elverum finnes det i museumssamlinga en gammel, enkel klarinett. Den ble antagelig innlevert på museet i 1911, og sannsynligvis er den fra Østerdalen. Østerdalsklarinetten kan ved første øyekast minne mye om en liten lur, men til forskjell fra luren har den sju fingerhull og et munnstykke med einerflis. De som laget denne klarinetten har helt sikkert hatt de gamle orkesterklarinettene som modell og laget en enkel variant av dem. I Meråker i Trøndelag finnes det også en lignende klarinett – Meråkerklarinetten.
Det finnes ingen kilder som sikkert sier noe om spillet på denne enkle klarinetten, men Johan Falkberget fra Røros har en artikkel i avisa Fjell-Ljom der han beskriver «Bergmennenes musikk fra de eldste tider og til i dag». Han skriver:
«Et blåseinstrument som het klarinett, en slags fløyte, bruktes. Den var som oftest gjort av tre, og røret og spillehullene ble smidd ut med en «laten». Dens toner lignet det instrument fagmusikere kaller flageolet (orkesterklarinetten). Klarinetten, eller lommefløiten, spilte våre forgjengere ikke så lite på…»
Kanskje beskriver Falkberget her et instrument som ikke er så ulikt det vi i dag kaller Østerdalsklarinett.