Benfløyter
Benfløytene er de eldste instrumentene vi har i Hedmark. Og vi har flere fløyter som er svært gamle. Domkirken og Hamarkaupangen var et åndelig senter på det indre Østlandet gjennom hele middelalderen og fram til reformasjonen, og under utgravninger her er det bl.a. blitt funnet en rekke benfløyter. Disse er for eksempel laget av leggbeina på sauer eller geiter og er svært enkle, med bare tre-fire fingerhull. Også i Solør er det funnet flere gamle benfløyter.
Seljefløyte
En fløytetype som har vært svært utbredt over hele landet i lang tid er seljefløyta. De fleste av oss har sikkert laget slike enkle fløyter da vi var små. Mange kaller denne typen for plystrepipe, og den gir litt flere begrensninger enn den sideblåste seljefløyta, som vi oftest forbinder med navnet seljefløyte. Når en lager seljefløyte er det vanskeligste ofte å få barken til å slippe. Flere steder i landet finnes det derfor små regler eller vers som en sa fram for at barken skulle slippe lettere. Bruken av seljefløyte er som oftest forbundet med seterlivet, og gjeterne laget seg ofte små seljefløyter til tidtrøyte.
I Hedmark har vi en av landets mest kjente seljefløytespillere, nemlig Marius Nytrøen (1896-1993) fra Vingelen i Tolga. Han hadde bl.a. et stort repertoar av polser på seljefløyte, og hans tradisjoner blir i dag ført videre av fløytisten Hans Fredrik Jacobsen (f. 1954) som bor på Tolga.
Trefløyter
Trefløytene har også vært vanlige, og de finnes i flere forskjellige varianter. Felles for dem alle er at de er svært lik det vi i dag kaller for blokkfløyte. Fra gammelt av har disse fløytene hatt flere forskjellige navn, bl.a. tussefløyte og sjøfløyte.
Også fløytene var gjeterinstrumenter som gjeterne gjerne brukte for å få tida til å gå. Det var nok helst småstubber som ble spilt, men det finnes kilder som forteller at den ble brukt til dans (bl.a. i Gudbrandsdalen).
På slutten av 1800-tallet var det fortsatt fløytespill å høre i mange bygder, men fra 1900 og utover begynte det å se skralt ut. Egil Storbekken (f. 1911) fra Tolga begynte rundt 1970 å gi ut plater med tradisjonell og sjøllaget musikk fra Nord-Østerdalen. I tillegg ga han ut flere av melodiene i notehefter. Storbekkens arbeid førte til en renessanse for trefløytene i Norge, og siden den gang har det dukket opp flere dyktige utøvere på dette instrumentet.