Dansetradisjoner

Dansen i Østerdalen
Som nevnt tidligere har også Østerdalen en rekke bygdedansvarianter å vise til. Disse ulike dansene har blitt påvirket fra hver sin kant. Lengst vest i Østerdalen finner vi Folldalsspringleiken. Den er sterkt påvirket fra den dansen vi finner i Gudbrandsdalen, både når det gjelder sjølve musikken og danseforma. Denne dansen har igjen satt sine spor i Alvdalsspringleiken.

Antagelig har flere bygder i Nord-Østerdalen hatt sine springleik/dans-typer, men disse har blitt borte da den populære polsen, som har sitt sentrum i gruvesamfunnet på Røros, ble så umåtelig populær. Vi kan derfor si at vi har ulike polsvarianter i hele Nord-Østerdalen, og også helt øst til Drevsjø danser de pols. Lenger sør i Engerdal og Trysil danser de altså runnom. Dette er i likhet med bygdedansene i resten av Sør-Østerdalen og Glomdalen svært korte danser hvor danserne promenerer mellom hver dans.

Dansetradisjonene på Hedemarken
Hedemarken har også hatt sterke dansetradisjoner. På storgardene danset de turdanser, og det finnes fortsatt eldre mennesker som har gått på danseskole og lært seg både lanciers og figaro. Men bygdene har også hatt sin bygdedans; springdansen. Dessverre er det ingen som husker denne dansen lenger i dag, og det finnes heller ikke noe opptak med den. Men vi må regne med at den smeltet sammen med polka-masurkaen som kom på midten av 1800-tallet, og rester av den gamle springdansen finnes kanskje der. Uansett har masurkaen vært den store dansen på flatbygdene. Dersom en spør en gammel spellmann om hva de helst spilte, så var det nok gjerne masurka!

Polsdansen i Sør-Hedmark
I dette området kalles bygdedansen for polsdans, men også begrepene springdans, springar og pols finnes brukt. I likhet med springdansen på Hedemarken (iallfall Løten) har polsdansen en markert rytmisk asymmetri der det siste slaget i takta er det korteste. Det finnes fortsatt mye musikk som har overlevd i tradisjonen, mens dansen i stor grad synes å ha gått ut av bruk, særlig i den sørlige delen av distriktet. Den dokumentasjonen som finnes av disse dansetradisjonene er gjort i området rundt Gravberget i Våler. Det er imidlertid bred enighet om at denne danseforma bør sees på som en lokal polsdansform som har vært brukt i hele det området som omfattes av Solør, Odal og Finnskogen, og med stor sannsynlighet også deler av Vest-Värmland.

Kilde dansetradisjoner: Thomas Nilssen.