I likhet med luren har bukkehornet vært knyttet til seterdrifta. Mens luren var budeias instrument, var bukkehornet gjeterens. Det blir som navnet forteller, laget av bukkehorn, enten av geit, ku eller okse.
Det mest vanlige bukkehornet bygger på samme prinsipp som en trompet der du kapper av tuppen på hornet og setter munnen mot den minste åpningen. Slike horn har vært brukt i landet av gjetere helt siden steinalderen. Den gangen og fram til bronsealderen var hornet et skremmeinstrument for å skremme vekk rovdyr. Men ganske snart begynte de å lage fingerhull i hornene slik at det gikk an å spille enkle melodier på dem.
Det finnes også en type horn til som kalles tungehorn. I stedet for å bygge på trompetprinsippet, blir disse hornene blåst på som en klarinett. Det vil si at det er festet ei tunge eller ei flis i de smaleste enden.
Det er mye som tyder på at tungehornet har vært mest valig, både nasjonalt, og i hverfall i Hedmark, som er et av de viktigste kjerneområdene for tungehornet.